Om du er forelder, besteforelder eller barnehageansatt, så kan det være nyttig å vite hva som er best å gjøre når barn tester ut eller viser sin kjønnsidentitet eller ulike kjønnsuttrykk. Ca. to – fem prosent av alle barn gjør det, men ikke alle er transkjønnede.
Kjønnsidentiteten er det kjønnet man føler at man er, vi vil også si at det er det kjønnet man er. Kjønnsuttrykket er hvordan man signaliserer kjønnet sitt til omverdenen, enten ved hårlengde, klesstil, sminke, eller kroppsspråk.
Kjønnsidentitet er avgjørende for hvilket kjønn man er, kjønnsuttrykk har ikke nødvendigvis noe med hvilket kjønn man er. For eksempel om man fikk tildelt kjønnet jente ved fødsel og identifiserer seg som ikke-binær, så er man ikke-binær.
Hvis man går i kjole og har et feminint kjønnsuttrykk så betyr ikke det nødvendigvis at man er jente. Kjønnskreative barn er barn som utfordrer normene for kjønn. Å være transkjønnet betyr at man er et annet kjønn enn det man fikk tildelt ved fødselen.
Hvis et barn forteller deg at de er et annet kjønn enn det de fikk tildelt ved fødselen, at de vil klippe håret, gå i andre klær enn forventet, eller lignende, så er det bra å bare være rolig og empatisk. Si at du er glad for at de forteller deg det, og at de kan gjøre det de ønsker. Kanskje er det en del av en kortvarig utprøving, eller kanskje er barnet transkjønnet. Det vil uansett bli tydelig etter hvert, og det beste er å la barnet utforske dette selv.
Hvis du føler uro eller bekymring, så anbefaler vi å oppsøke en terapeut eller sexolog med kompetanse på kjønn. De kan hjelpe deg med å takle disse følelsene. En helsesykepleier, sexolog eller terapeut som har mye kunnskap om kjønn kan også hjelpe til med å legge til rette for at barnet blir møtt på en god måte på skolen og i andre sammenhenger.
Det beste er å være nøytral når du snakker med barnet. Du skal verken rose eller kritisere barn for å være kjønnskreative, men godta dem som de er, og støtte dem i utforskningen og i møte med andre. Det bør være like enkelt å gå tilbake til tidligere uttrykk dersom barnet ønsker det, som det var å utforske i utgangspunktet.
Kjønnskreative barn kan møte utfordringer som å ikke få respektert sin identitet, å bli utsatt for stigmatisering, eller at de blir ekskluderte. Det er viktig å forebygge sosiale og psykiske problemer som kan oppstå på grunn av andres fordommer. Forskning viser at når barn opplever at omgivelsene bruker riktige pronomen og navn (det barnet ønsker) så går sjansen for at barnet utvikler depresjon eller suicidalitet betydelig.
Uavhengig av hvor gammelt barnet er, så er det viktig å være en trygg voksen som viser at du er en bra person å betro seg til. Si gjerne at du er glad i barnet og at de er like bra uansett hvilket kjønn de er eller hvilket uttrykk de velger.
Det er viktig å bruke det navnet og pronomenet som barnet ønsker. Husk å spørre om du skal gjøre det hele tiden, eller bare i bestemte sammenhenger. Det er svært positivt å møtes med respekt og at folk bruker riktige pronomen og navn. Dette er forebyggende mot psykiske problemer.
Hvis barnet ønsker samtaler, kjønnsbekreftende behandling, eller annen hjelp, så er det lurt å oppsøke fagfolk som kan mye om kjønn. Pubertetsblokkere kan være til hjelp. Det er ingen som blir behandlet før de har gjennomgått rådgivning, og ingen irreversibel behandling gis før barnet er minst 16-18 år.
Det finnes forskning som viser at barn som er transkjønnede har like sterk kjønnsidentitet som andre, og at transkjønnede barn som tidlig får leve i tråd med det kjønnet de er, får like god psykisk helse som andre barn når de vokser opp.
En tidligere versjon av denne teksten ble først publisert her som dagens tips.